Om under et døgn er vi på vei! Koffertene er pakket, får ikke inn en eneste sokk til, og overvekten er en selvfølge. Hele dagen min har gått med på sirkelargumentasjon med meg selv; "denne kjolen passer jo perfekt om jeg skal...", "dette blir jo bra til...", "denne får jeg bruk for når...", "jeg kan jo ikke ta med dette uten å ta med disse!". Så første utgiftspost blir allerede i innsjekkingen, dessverre. Vi har nemlig sett med våre egne øyne at vi fra nå av har to stooooore klesskap hver, og det kommer godt med etter at jeg måtte henge opp kjoler i trappen på vårt gamle rom. All respekt for Valentina-leiligheten, forøvrig. Men skal bli godt å ha hushjelp hver mandag, fungerende vaskemaskin, null edderkopper og parkett istedetfor sort stengulv. Søndag morgen klokken 10.45 lander vi i Roma, og siden bærer det i taxi rett hjem til vår fantastiske leilighet som ligger her:
Bilder: google.com
Campo de Fiori, direkte oversatt "blomstenes plass"/"blomsterfeltet/markedet" -- tror jeg -- er en av Romas mest kjente, innholdsrike og travle plasser! Her er det marked på dagen hvor det kryr av jallaboder, men også ferske grønnsaker, parmesan, frukter, urter, kjøtt, fisk, planter og selvfølgelig masssse blomster! På morgenen/formiddagen kan du sitte på en av restaurantene og drikke en cappuccino mens du spiser frokost eller lunch, og senere på dagen ryddes bodene vekk og bakken spyles, kostes og børstes etter noter. På kvelden kryr det av mennesker på de kjente barene, deriblant Saby's (med en svensk bartender som ryktes å være verdensmester i flaskesjonglering), Gigante (høye barstoler og barske ansatte), Drunken Ship (amerikanernes yndlingssted med eget 'beer pong table' og The Voice-musikk), samt vår favoritt: Sloppy Sam's! Der satt vel Ida og jeg dag inn og dag ut i tre måneder, og det litt ruskete, amerikanske utseendet og varierte klientellet er en del av sjarmen. På bakrommet står den blå gitaren min og venter på meg!
Midt på Campo de Fiori står en statue av "Bruno", som var vårt faste møtested. "Bruno om fem!", "de er på Bruno", "henger på Bruno" var helt normalt. Bruno var nemlig en filosof som ble brent på nettopp denne plassen i 1600, mest sannsynlig for å ha for revolusjonerende og "truende" meninger og oppfatninger. De hang en pose med krutt rundt halsen hans for at han skulle dø momentant, da, så veldig slemt var det jo ikke......
Augustpose foran Bruno i 40 varmegrader! Pepe og Buschacchi kommer til å savne Fabio.